Med fokus på Skuespill presentasjon i spill

De fleste spill utviklere som snakker om presentasjon i spill, snakker gjerne om bilder per sekund, hvor mange skygger de kan ha, hvor spillbart spillet er og hvor mange konsoller spillet kan kjøre på. Men det er et selskap som utelukkende snakker om skuespillere, når de snakker om presentasjon. Nemlig Quantic Dream.

Se deres nyeste motor demo her, og vær forberedt på å bli litt "mind-fucked", for dette er nydelig og rørende.

Valorie Curry.

Skuespiller spiller Kara i filmen over.

Ser du likhetene?

I 2005 lanserte Quantic Dream et spill som het Farenheit som skulle gjennoplive "adventure game" sjangeren vi kjenner fra "Monkey Island" og "Beneath a Steel Sky" . Spillet solgte helt ok, men publikum ble mest fasinert over spillets endeløse versjoner av historien som utspilte seg ut fra hvilke valg du tok. Og vi var nok alle enige i at dette ikke var den gode gamle "pick up" spillet, men mer noe helt nytt i seg selv.

Det tok 5 år før vi hørte fra den fransk canadiske utvikleren igjen. Og i 2010 lanserte de spillet Heavy Rain, som skulle være et spill med fokus på historien. Spillet fikk en blandet respons fra kritikkere hvor noen til og med kategoriserte spillet som et ikke spill.

"Dette er ikke et spill, men mer en interaktiv fortelling. Den vanlige spiller kommer nok ikke til å helt se verdien i denne."

- Pseudo quote Gametrailers.com

Heldigvis tok de veldig feil. Heavy Rain ble en kjempe suksess, solgte over en million kopier av spillet sitt verden over og vant flere prise for bl.a. årets spill 2010 på IGN og Gamespy award.

Så hva var grunnen? Sannheten er at som et spill er den ganske flat i spill strukturen med en veldig repeditiv form. Hele spillet besto av å finne ting å plukke opp, ta dialogvalg og en serie med "quicktime events". Det som ikke var flat var selve historien, den var veldig dynamisk og bydde på en plot linje man vanligvis kun finner i hardbarkede trillere som se7en. Det som fanget folk tror jeg var nettopp at denne type spill  ikke kvede mer av deg en din oppmerksomhet for historien og karakterene i den. Det var rett og slett en forfriskende variasjon fra de vanlige spill. Samt mange som ikke var din vanlige spiller kunne også assosiere til det.

Det var noe veldig magisk med å se en digital karakter gråte på skjermen, uten å føle en klein knute i magen, men mer en sympati for karakteren som i desperasjon prøve å redde sin sønn. Det var veldig bra, men lagt fra perfekt.


(Filmen sier den inneholder spoilers, men jeg kunne ikke finne dem)

Siden den gang har quantic dreams revet sin motor i filler og bygget den opp på nytt. Og de her redefinert måten de fanger presentasjoner på. Regisør og utvikler David Cage har selv sakt at de har tatt sitt que fra James Camerons metode i Avatar. I Heavy Rain ble skuespillers bevegelse spilt inn seperat fra dialogen, mens det de gjorde smart i avatar var å spille inn hele presentasjon fra dialog, ansikt og bevegelse på samme tid.



I essens, ved å basere 3D modell på skuespiller og ved å fange presentasjonen akkurat slik det var på mocap scenen får man nemlig en troverdig presentasjon.

Så tenker du kanskje, ja men det er jo vanskelig å spille når man går rundt i en svart strømpebuksedrakt i et hvit rom. Svaret er nei. De fleste profesjonelle skuespille starter sine skuespiller øvelser på scenen uten hverken kostyme eller scenografi, hvordan er dette anderledes. Og de felste som har sett bra improvisasjons teater vet at en skuespiller trenger ikke annet en sin egen og publikums fantasi.

Quantic Dream er jo ikke de eneste som har fokusert på skuespiller pressentasjon. Nolan North som spille Drake i Unharted har sitatet. "Det beste skuespillere er dem som husker hvordan det var å være barn og fantasere verden rundt seg. Det er det vi må gjøre i mocap. Det finnes lite mer befriende"



Et annet studio som også har forsket mye på skuespill presentasjon i det siste er Rockstar med L.A. Noire. Det siktet så høyt at et aspekt med spillet er å se når en karakter lyver. Selv syns jeg det er en morsom ide, men jeg føler selv det er noe merkelig med ansiktene som jeg ikke kan forklare. Og jeg tror det er nettopp det at ansiktet er spilt inn mens de sitter i en stol med hendene i fanget.



Det blir spennende å se hva som kommer av historie og skuespiller baserte spill fremover. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til det neste spillet til Quantic Dreams og ble faktisk litt skuffet når jeg fant ut at Kara ikke var basert på annet en en kort historie for å teste motoren deres.

Om du syns dette var intressant anbefaler jeg deg også å se min tidligere post:
Overraskende Skuespillere i spill