Rollespill med onde karakterer kan fort bli en utroverdig opplevelse om man ikke legger litt tanke i karakteren. Jeg fant denne karakteren på maskinen min nettopp etter litt opprydding og kom på hvor fornøyd jeg egentlig var med ham. Derfor tenkte jeg skulle dele den her.
Legg merke til hvordan jeg motiverer karakterens handlinger med rette intensjoner. Ingen er onde bare for å være onde.
Ta utgangspunkt i statsene du får og pass på å alltid gi karakteren din noen ulemper. Det gjør rollespillet så mye mer morsomt og enkelt.
FORHISTORIEN:
Zethrix ”Blue eyes” Montague
Zeth husket ikke mye av sin mor, hun døde under fødselen av hans halvsøster når han selv var 2 år gammel. Moren var kurtisane av Suzali, også populært kalt hore på den vanlige manns språk. Men dersom du antydet bruken av det ordet i sammenheng med moren hans, var du sikret smerte av en eller annen form.
Zeth viste ingenting om sin far, bortsett fra at han må ha vært en viktig mann, etter som Zeth og søstera Kalizeptra, ble adoptert av en nobel kaptein av Purpur Drage Ordenen (purple dragons), Cendar Maximus.
Stefaren var en hard man, og førte en stram oppdragelse basert på disiplin og respekt. Zeth og Kali lærte alt som kunne læres når det gjaldt andaktig oppførsel i nobelt, vise og kongelige selskap, og dersom de noen gang glemte seg ved å rekke feil hand eller bruke feil tittel, ble det juling og piskeslag ved sengekanten.
Zeth var en pen og utadvent guttunge, med en mektig tilstedeværelse i sin tale, som kunne nesten hypnotisere deg. Så sammen med hans smaragd blå øyne var det vanskelig å ikke bli enten intimidert eller sjarmert. Zeth hadde nok på en alder av 12 hatt utuktig omgang med samtlige av hjelpe pikene og damene.
Cendar passet på at Zeth fikk en av de grundigste utdannelser. Historie, litteratur, kultur og diplomasi var bare noen av fagene læremester Ardam Orath malte inn i hodet hans. Men Ardam brukte verre metoder enn handflaten som Zeth på en sadistisk måte hadde klart å vende seg til. Ardam hadde tenkeboksen, en kasse knapt på størrelsen av en liten gravkiste. Dersom Zeth ikke kunne leksen på strak arm ble han plassert i boksen til han kunne sitere læreboken utenat. På det meste ble inni boksen i 12 timer, da ble skrikene hans så voldsomme at Ardam ikke orket mer.
Men Zeth lærte seg også andre mer praktiske fag på egenhand. Som poesi, tortur og forgiftning. Ingen kunne forstå hvorfor vakthundene hele tiden måtte byttes ut etter å ha dødd på mystisk vis.
Kali var ikke på langt nær så heldig som broren. Hun var pike og ikke verdt til annet en husmorstell, men Cendar fant bruksområder. Flere netter når Zeth sov ble Kali hentet ut av rommet og servert som en sexslave til soldater av purpur ordenen, og Cendar hadde fri tilgang. Zeth fant ikke ut av dette før han selv var 15, søstren kom da løpende inn på rommet med blod rennende fra munnen. Men det var ikke hennes blod, men blod fra de mest edle deler av en soldat.
Søsteren var det eneste i verden Zeth virkelig brydde seg om, og sannheten om hva Cendar gjorde med henne gjorde ham meget fandensk og frustrert. Han brukte ikke lang tid på å bestemme seg for at Cendar skulle dø. Ikke raskt, men meget sakte og smertefull.
Over en periode på et år forgiftet han sin stefar og maskeradet som den hjelpsomme og omtenksomme stesønn. Med tiden fikk han ”overtalt” Candar til å testamentere alt han eide til Zeth.
I 5 år bode Zeth og Kali i herregården, og det var gode år. Zeth frydet seg på smugling og ulovlig handel, som ga han gode kontakter i tjuv-lauget. Kali ble stelt som en dronning og ingen man fikk røre henne. Det var ikke få mannlige tjenere han måtte begrave i kings forrest. Kali var tiltrekkende men dødelig. Zeth kunne sverge på at hun fristet sine ofre.
Det var mørke tider, og Zeth følte spenningen i luften. Han elsket det. Rykter gikk om at gudene selv hadde bryt ut i krig og blitt kastet ut i de dødeliges domene.
I 1364 gikk Kali for langt, og ble tatt på fersk gjerning. Hun ble dømt til døden for grotesk og ubarmhjertig mord. Døds dommen ble aldri utført.
Zeth viste at det bare var et spørsmål om tid før de ville begynne å etterforske ham også. Han samlet sine viktigste eiendeler og brente resten, hus og love med tjenere og vakter forsatt sovende i sine senger. Bortsett fra én, som allerede var død, å lå i Zeths seng med Cendar’s purpur ring på handen. Zeth’s mektigste magiske gjenstand, ville være nok til å få alle til å tro at han døde den kvelden. Med hjelp fra tjuv-lauget og en neve gull fikk han reddet sin søster og begge rømte fra Comyr.
Med svindel og godsnakk kom de seg langt, men Zeth begynte smått å bli irritert og lei av å måtte begrave lik for hans søster. Men søsteren var alt for Zeth, og han elsket henne høyt.
I 1366 var Zeth 23 år gammel og han ble oppsøk av en man kled i svart fra topp til tå med en gyllent gullemblem om brystet. Han viste hvem de begge var og tilbydde dem begge arbeid i en organisasjon som kalte seg Zhentarim. Her frydet Zeth seg i sitt rette element og fikk brukt alle sine ferdigheter til det fulle.
Kali så også ut til å trives i dette selskap. Spesielt etter som nå ble hun bedt om å friste sine offer. Dette førte til at tilfeldige offer ble mindre og mindre hyppige.
Dette er nå to år siden, Zeth er 25 år gammel og under oppdrag for Zentarim i Zhentil keep. Dessverre viser det seg at denne gang har de tatt vann over hodet, og med en sadistisk døds-gud i helene er dette lenger ingen lek.
Oppsummert om karakteren blir da:
Navn: Zethrix ”Blue eyes” Montana
(Kjent som Maximus i Comyr, men trolig død i brand ulykke)
Utsende: Høy og mørk, med porselen hvit hud og har to skimrende blå øyne. Langt og bølgete mørk brunt hår, som han konstant har i en flettet hestehale veiver forsiktig etter hans bevegelser. Han har velstelt bart, flipp- og kinnskjegg. Som regel går han kledd i hvit silkeskjorte, og mørk blå vest, bukse og fjærhatt. På beltet har han en liten veske, korde og dolk. På reiser bærer han med seg en ryggsekk som er lett og slippe i kamp. På innsiden av skjorten skimter man så vidt en glitrende velskapt brynje skjorte.
Frykter: Klaustrofobi i små lukkede rom. Betaler gjerne ekstra for et større rom. Mister kontroll hvis han blir truet med å bli innelukket i rom mindre enn en utedo. Han fryker også hans gamle læremester Ardam, og han respekterer og frykter sjefen selv – Manshoon.
Hater: Purpur Dragene, når noen kaller moren en hore, folk som dreper eller slår barn og læremester Ardam.
Elsker: Kalizeptra (Halvsøsteren).
Ulemper: Zeth er svak, og lite utholden når det kommer til fysisk fostring, noe som fører ham lett til å ”overtale” andre å bære lasset.
Ambisjoner: Starte eller overta hans egen organisasjon, og oppnå evig liv. Vapyrisme er meget interessant.
Generelt: Zeth er sadistisk og masochistisk. Selv om han fort blir sliten på vandring er smerte er ingen trussel for ham. Han torturerer hvilken mann som helst, så lenge han blir bedt om det, men han har problem med kvinner (så sant det ikke er sexlek). Skal han torturere kvinner må han ha en gyldig eller personlig grunn. Nå det gjelder barn har han null tollerace, han mister lett beherskelsen om han ser barn slått eller misbrukt. Det samme gjelder når noen antyder at moren var hore (noe hun var).
Zeth er veltrent i Andaktig oppførsel og kan ved første øyekast virke som en gentleman, herav kallenavnet; ”Blue” eller ”blue eyes”. Som hentyder til hans sjarmerende blå øyne.
Når Zeth bruker bardisk sang, synger han ikke, men snakke med en veldig tilstedeværelse som en profet. Det kan gjerne være spottende sitater fra litterære verk eller oppmuntrende vers fra taler talt av konger hundre år før. Alt har han printer i hodet etter flere runder i tankeboksen.
Zeth er først og fremst svindler eller utpresser. Zeth er lojal mot dem han regner som verdifulle resurser. Han verdsetter seg selv, seg selv igjen, søstera, hans eiendeler, hans tjenere og ressurser, lojale kollegaer og lojale venner. I den rekkefølgen.
Synonym karakterer fra film verdenen er en blanding av: Scarface, Franskmannen fra Matrix og Samuel L Jacksons karakter fra Pulp Fiction.
No comments:
Post a Comment